En lordag paa barneprosjektet

Full konsentrasjon!

Klassen med de minste paa prosjektet

To gode venner..

Undervisning om drug abuse...

Eg komme i grunnen akkurat fra barneprosjektet naa. Om en liten halv time sga me hjem t "sjefen" vaar paa en liten avskjedmiddag. Saa eg fant ut at i mellom tiden kunne eg jo legge ut noen av bildene eg hadde liggende paa minnepinnen. D e altsaa ikkje bilder fra i dag. I dag har me nemelig hatt en annerledes lordag paa prosjektet. Me va bl.a rundt i omraadet rundt kontoret, sammen med alle ungene og fremforte et "easter play". D va veldig kjekt! Men eg tenke aa skrive om det i neste blog...

Som eg sa i forrige blog, gaar d jo mot slutten, i dag va siste lordag paa prosjektet, neste lordag e me paa leir. Og lordagen etter d, e eg hjemme i Norge igjen.....

Tiden flyr!

Konferanse,barn og tanker...

Det gå mot slutten av mine seks måneder i Afrika og Uganda. Dagene e fulle med program, og dår e masse eg har lyst og må rekke før eg sette meg på flyet hjem t Norge.

Me har bl.a. komt mer i gang med arbeidet på universitetet nå. Forrige uke va me å snakte for ei misjonsgruppe på Makerere, me e med på Fellowship og me møte studenter.

Her en dag tok vår vertsmor Aina og meg med t Sanyo babies home. Et barnehjem for små barn som e blitt forlatt av sine foreldre. Den minste ungen va bare 1 uke gammel! Han va fonne utenfor porten, andre va fonne i søppeldunker, bananplantasjer etc. Men nå blir de heldigvis tatt vare på og de vil mest sannsynlig bli adoptert. Me va med å mata, stelte og lekte med ungene. De va såååå søte!!!

Siden eg e student på Hald e eg og medlem av Fredskorpset (FK Norway).
FK, sammen med bl.a. UNICEF og Save the children har de tre siste dagene arrangert ”The 5th African conferance on child abuse and neglect”. Må innrømme at eg følte meg ganske så ung der eg kom inn i et stort, flott konferanse rom med mange godt voksne mennesker med mange års erfaring. Men d va en veldig lærerikt og interessant konferanse!

Tirsdag kveld va både Ingrid Emmerhoff og Museveni invitert på en FLOTT middag i Vistoria Ballroom, Speke resort Munyonyo!
Men en av de sendte visepresidenten som representant for seg selv;)


Någen tanker….
( skreiv dette 28.03.07)

Eg blir bare mer og mer overvelda over kor urettferdig og rar verdenen me bor i e.
Satt i dag på konferansen og tenkte. På skjermen foran meg viste de en film om HIV / AIDS; 10 000 mennesker dør kver dag av AIDS! 25 millioner afrikanere har allerde dødd av AIDS! I sør- afrika blir ca. 15 000 smitta av HIV kver dag.
Itte en stund forsvant eg bare mer og mer inn i mine egne tanker.

- Koffår må någen gå igjennom masse vanskelig, mens andre nesten ingenting?
- Koffår e någen søkk rike, mens andre nesten ikkje har någe?
- Koffår får någen hovedansvar for sine 5 yngre søsken som tenåring, mens andre e godt voksne, men oppføre seg ennå som barn?
- Koffår blir någen barn født på et fint sykehus og lagt i armene på sin mor, mens andre blir født på gaten og lagt i en søppeldunk?

Nei, eg forstår meg ikkje heilt på denne verdenen…


MEN; eg har fått livet i gave! Koss velge eg å bruke d?

”Hope feeds life. Lack of hope is choking.”

Drommen Zanzibar

Den eine stranden me va paa:)

Herlig farge paa sjoen!!!

Paa vei ut t baaten- en smule langrunt, he he:)

Baren paa stranden va herlig inredet med motorsykkel i treet, og et klosett og et badekar paa "disken".. :) Den eine kvelden me satt og spiste, saa "Ka e d me horre?" De spille Thomas Dypdal! He he!

Turkis sjø, hvit strand, sol og varme, snorkling blandt fisker så fine at eg nesten trodde d va tegneserie figurer, delfiner ved siden av båten, båtsyk, (men alikevel litt ”kult” nå- e kje så mange som kan sei de har kasta opp i Det indiske hav, he he:)), morgen jogge- og svommetur og fly = FANTASTISK:)

Må bare skrive litt mer om den snorkle turen me va på. Den blei litt anderledes en planlagt. Tidlig sondag morgen blei me henta av en båt. Dår va skikkelig fjaere så me måtte gå et stykke for å komme ut t der båten va. Me begynte å kjøre mot plassen me sgo snorkle, på veien såg me bl.a. delfiner- Gøy!! Men båten gjekk desverre litt for sakte og dår va litt for mange bølger så eg blei skikkelig kvalmen. Begynte virkleig å se frem t der me sgo gå i land, men så fortelle han som styrte båten at nei, me sga kje gå i land noen plass, off,off,off... Men alikevel va d herlig når me kom t der me sgo ver å eg kunne komme meg ut av båten og inn i sjøen me snorkle utsyr på! For en verden som va under vannet!! Gud va virkelig oppfinnsom når han skapte!!! D va heilt sykt fint!! :)
Men så plutselig blåste d opp t storm, dår BLÅSTE skikkelig, noe som resulterte i STORE bølger, itte en liten stund begynte d og å pøs regne, dagen begynte kjempe varm, men vinden og regnet gjorde at d nå kalt! D blei så voldsomt at nesten heile kvalmen min forsvant. Nesten heile mannskapet på båten hopte uti sjøen, itte en liten stund hopte me uti me og, i håp om å få varmen i oss- d va som å hoppe nedi et badekar- d va varmt og godt, så der låg me nede i sjøen for å holde varmen, og holdt oss fast i båten for at ikkje bølgene skulle ta oss for langt bort fra båten. D blei igrunnen litt komisk heile greien, he he:)
Så snorkle turen blei altså kje akkurat som planlagt, men d va så absolutt, absolutt verdt d!:)
Vel tilbake på Zanzibar titta solen frem igjen, må innrømme eg va gla for å se an og! He he:)


Heile turen føles i grunnen som en drøm!:)

Solnedgang:)

To besok...

E akkurat komt tilbake på kontoret. Har vert ute på to besøk.

FOCUS sitt barneprosjekt tar i mot klær fra folk som har klær de ikkje trenge. De klenå som passe ungene som e med på barneprosjektet gis t de, men de klenå som e for små må de finne en annen løsning på.
Han eine som jobbe på barneprosjektet tok med Aina og meg t sykehuset. Der ga me ut klær t to babyer som akkurat va blitt født og klær t unger som va veldig syke. Off, d va mange sterke syn. Visste ikkje heilt om eg sgo gjør størst innsats i å finne på de rette tingene å sei eller holde tårene tilbake. I tillegg t å gi ut klær t ungene ba me for de. Godt å vite at me har en Far i himmelen som bryr seg om oss alle!


Det andre besøket va hjemme besøk i slummen. Eg hoppe over en bekk, går mellom ”hus” som ligge tett i tett, og t slutt stoppe me foran en inngang som har ei gardin som dør. To gutter nærme seg der me står, han eine gutten begynne å hyle- eg va litt hvit og plutselig litt for nær.

En dag som virkelig sette tankene i sving..
Ka har eg gjort for å ha d så godt som eg har d?

"Tilbake paa normalen"?

Då e familien reist og ”livet e tilbake på normalen” så langt d e mulig....
Hadde någen kjekke dager sammen med familien. Takk for besøk!;)

Makerere University har nå åpna igjen. Så på onsdag va Aina, Faith og meg på Fellowship- et møte med sang, snakking, deling og utallige ”Praise the Lord”, ”Amen” og ”Hallelujah”! Forhåpentligvis, hvis ikkje någe skjere seg igjen, så komme me nå t å ver på universitetet sammen med studentene et par ganger i uken. Både for å ver på Fellowship, men og for å besøke studenter på rommene dis.

Det største sykehuset i Uganda ligge i Kampala. I går va me der på besøk. Standarden e så langt fra norske sykehus at d nesten ikkje går an å sammenligna ein gang! Øverste etasjen va for "de rike", og veldig fin i forhold t de andre etasjene, men allikevel langt fra standarden i Norge! Verden e rar og så vannvittig urettferdig!

I kveld sga me på vaar maanedlige middag hos general sekretæren, og i mårå e d barneprosjekt igjen! Og før eg vett ordet av d e eg vel i flyet på vei t Norge! Tiden går fort!

Naar familien va paa besok sov med paa Namirembe guest house som har "slagordet" "A million dollar view. Her ser dere koffor... ;)

(utsikt over Kampala)





Her fortelle en entusiastisk(?) meg, familien om mine siste 4 maaneder...
(hb daakk ikkje arrestere meg for aa legge ut et bilde av daakk uten aa spor om lov..;) )

"Familien" Aguku :)

Klem fra Ingrid