Det gå mot slutten av mine seks måneder i Afrika og Uganda. Dagene e fulle med program, og dår e masse eg har lyst og må rekke før eg sette meg på flyet hjem t Norge.
Me har bl.a. komt mer i gang med arbeidet på universitetet nå. Forrige uke va me å snakte for ei misjonsgruppe på Makerere, me e med på Fellowship og me møte studenter.
Her en dag tok vår vertsmor Aina og meg med t Sanyo babies home. Et barnehjem for små barn som e blitt forlatt av sine foreldre. Den minste ungen va bare 1 uke gammel! Han va fonne utenfor porten, andre va fonne i søppeldunker, bananplantasjer etc. Men nå blir de heldigvis tatt vare på og de vil mest sannsynlig bli adoptert. Me va med å mata, stelte og lekte med ungene. De va såååå søte!!!
Siden eg e student på Hald e eg og medlem av Fredskorpset (FK Norway).
FK, sammen med bl.a. UNICEF og Save the children har de tre siste dagene arrangert ”The 5th African conferance on child abuse and neglect”. Må innrømme at eg følte meg ganske så ung der eg kom inn i et stort, flott konferanse rom med mange godt voksne mennesker med mange års erfaring. Men d va en veldig lærerikt og interessant konferanse!
Tirsdag kveld va både Ingrid Emmerhoff og Museveni invitert på en FLOTT middag i Vistoria Ballroom, Speke resort Munyonyo!
Men en av de sendte visepresidenten som representant for seg selv;)
Någen tanker….
( skreiv dette 28.03.07)
Eg blir bare mer og mer overvelda over kor urettferdig og rar verdenen me bor i e.
Satt i dag på konferansen og tenkte. På skjermen foran meg viste de en film om HIV / AIDS; 10 000 mennesker dør kver dag av AIDS! 25 millioner afrikanere har allerde dødd av AIDS! I sør- afrika blir ca. 15 000 smitta av HIV kver dag.
Itte en stund forsvant eg bare mer og mer inn i mine egne tanker.
- Koffår må någen gå igjennom masse vanskelig, mens andre nesten ingenting?
- Koffår e någen søkk rike, mens andre nesten ikkje har någe?
- Koffår får någen hovedansvar for sine 5 yngre søsken som tenåring, mens andre e godt voksne, men oppføre seg ennå som barn?
- Koffår blir någen barn født på et fint sykehus og lagt i armene på sin mor, mens andre blir født på gaten og lagt i en søppeldunk?
Nei, eg forstår meg ikkje heilt på denne verdenen…
MEN; eg har fått livet i gave! Koss velge eg å bruke d?
”Hope feeds life. Lack of hope is choking.”
fredag, mars 30, 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar